Finnskogtraktenes kultur og kulturminner

Ett nokså særpreget innslag i Solørbygdenes historie er innvandringen og bosetningen av finner i de folketomme grenseskogene. Innvandringen kom som en naturlig utvidelse av finnebosetningen i Varmland, og var livligst i første halvpart av 1600-tallet.

Innvandringen kom som en naturlig utvidelse av finnebosetningen i Varmland, og var livligst i første halvpart av 1600-tallet. Ettersom skogen langt fra bygda på den tiden nærmest var verdiløs, så kunne denne bosetningen foregå nokså uhindret. I et 25-30km bredt belte langs hele riksgrensen, med sentrum omkring sjøene, Store Røgden og Øyersjøen, dannet det seg omkring midten av 1600-tallet en ren finsk koloni i det området som blir betegnet som Finnskogen. Den første finske bosetning i Våler skjedde langs sjøer og vassdrag øst på skogen, omkring Gravberget og Risberget. Her fant de skogsområder rike på vilt og fisk i vann og sjøer som Halsjøen, og vassdragene Ulvåa og Kynna. Når de kom og slo seg ned, er noe usikkert, men Anders Mortensen Liitainen(Liden) bygslet eiendommene Gravberget og Harildskogen for hhv. 50 og 20 riksdaler i 1656. Matrikkelsen fra 1667 bekrefter at han da fortsatt var bruker av Gravberget gård. Av finnemanntallet som ble tatt opp i 1686, går det fram at det bodde 47 rene finner i Gravberget. De fleste tilhørte Anders Liitainens familie, med det bodde også mange husfinner der med koner og barn. Gravberget var etter datidens forhold en stor gård. Grendas nåværende bosetning består fortsatt for det meste av Liitainens etterkommere. Anders Eriksen Purainen og Morten Liitainen, bror til Anders i Gravberget, dro videre og antas å ha etablert seg i Risberget i 1668. i 1686 bodde det 30 finner der, de fleste av eiernes slekt, med her som i Gravberget, var det noen husfinner med uklar bakgrunn. Morten reiste trolig fra Risberget i 1692, mens Anders ble der og skiftet bo med barna og overlot gården til svigersønnen Henrik H. Hiimainen. Hans etterkommere bor fortsatt i distriktet.
Utdrag av Jubileumsskriftet 1854-2004, med tillatelse av Mikal Lundstein.