Kanadisk Bekkerøye fanget i Fiskeløystjernet i Risberget

Tidlig på 80 tallet ble det satt ut kanadisk bekkerøye i Fiskeløystjernet i Risberget og har siden den tiden ikke vist mye liv ifra seg, men nå tok man plutselig en på ca 20cm. Kanskje har Våler Røyevann uten å vite om det allikevel? Bildet og utfyllende info er hentet fra Wikipedia.org

Bekkerøye (Salvelinus fontinalis) er en fisk i laksefamilien. Den stammer opprinnelig fra de østlige traktene av Nord-Amerika og sør-Canada.

Bekkerøya kan bli opptil 40 cm lang, og veier da noe over 1 kg. Den ligner mye på bekkeørret både i utseende og levemåte, og den har blitt en ettertraktet sportsfisk.

Bekkerøye er satt ut flere steder i Sør-Norge siden denne er mer motstandsdyktig mot sur nedbør enn f.eks. ørret.

Lutvann ved Oslo er et kjent bekkerøyevann, men hovedområdet er nok i Njardheimsområdet i øvre Sirdal, der feks Rosskreppfjorden er et kjent vann med særdeles stor fisk.
Beskrivelse [rediger]

Bekkerøya er mørk grønn til brun med marmorering i lysere farger på ryggen og ofte halen. Mage og finner på undersiden av fisker er ofte røde, og fisken har ofte røde prikker. Rødfargen på magen blir kraftigere i gytetiden.

Den største registrerte lengden på bekkerøye er 86 cm, og den største vekta er 9,4 kg. Den kan nå en alder på minst 7 år, kanskje det dobbelte på steder den er satt ut.

Skal man virkelig få med seg hvor vakker naturen er på Finnskogen så bør man komme seg opp av senga før 0400 på morgenen.

Soloppgangen kan være imponerende, der den driver morgendisen vekk, og sender varme stråler som treffer frøsne kropper inne på land. Fisken plasker ved land og fuglene kvitrer, mens elgen knaker i skogen og gjøkens koko-koko høres klart og tydelig. Finnes det noe bedre enn dette? Det gjelder bare å være på rett sted til rett tid og som krydder på det hele kan man se markduppen gå opp og ned mens man nyter den totale stillheten på ett vakkert vann inne i de dype skoger.

Velkommen til ferie og opplevelser på nydelige og spennende Finnskogen.
Finnskogen strekker seg som ett grønt belte på langs med den norske og svenske siden av riksgrensen. På norsk side er Finnskogen en del av kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Åmot. Den over 20 mil lange kulturstien Finnskogleden går som en grønn tråd på langs med grensetraktene fra Eidskog i sør til Åmot i nord.

Finnskogleden var en gang på 1600 tallet en viktig kommunikasjonsåre for finnene som bosatte seg i dette området på den tid. En rekke mindre stier knytter seg på selve Finnskogleden, og disse stiene var ferdselsveier ned til bygdene der det var mulig å gjennomføre sine nødvendige ærender.
Man kunne også oppleve at de samme stiene hadde to navn, alt ettersom hvilken retning man kom ifra. Kom man fra bygdene og var på tur mot Finnskogleden, så kunne vegen bli kalt Finnvegen, mens i motsatt retning kunne navnet være kirkeveien. Mer nøyaktig informasjon om denne historien kan man bla finne på sider som finnskogen-turistforening.no

Finnskogen består stort sett av skog og storslått natur, og lever opp til begrepet de dype skoger. Flere hundre tjern, sjøer, elver, bekker og åer ligger som perler på en snor, og dette byr på svært gode friluftsopplevelser i tillegg til en spennende kultur i området. På Finnskogen har man ett rikt dyreliv og de vanligste er elg, skogfugl og hare. Finnskogen har innslag av både ulv og bjørn, selv om bjørn er observert mer eller mindre tilfeldig. Vannene på finnskogen inneholder vanligvis abbor, gjedde og mort, men også svært gode ørretvann er å finne i disse områdene etter omfattende kultiveringstiltak utført av ideelle lag og foreninger.

Her kan man finne fine opplevelser innenfor jakt, fiske og natur. Enkelte overnattingsmuligheter fra kvalitetshoteller til tømrede skogskoier med korte avstander til både fiskevann og jaktterreng, vil også dukke opp her. I området finner man bevertningssteder med renomè for sin gode mat, som går langt utover distriktsgrensene.

Norges lengste elv, Glomma, er følgesvenn gjennom området, og gir en avspeiling til Finnskogens grønne belte i øst og avgrenser vårt definerte område mot vest.
Glomma byr på spennende fiskemuligheter, og når man følger Glomma inn i Åmot kommune, der Rena elven knytter seg på, så prater man om en fiskeopplevelse i strykende vann som mange omtaler som nordens beste fluefiskerelv. For mer informasjon om Åmot og det gode fisket der, så kan vi anbefale en titt på www.glommaguiden.com

På Finnskogen kan man altså få store opplevelser innen det naturen har å gi. Vi håper at www.finnskoga.no vil gi deg lyst til å komme for å oppleve naturen, mystikken og trollskapen som hviler over dette området. Finnskogen er for deg som søker roen, og for de som ønsker å komme seg litt vekk fra hverdagens tjas og mas.

Velkommen til Finnskogen, mystikkens grenseland!

Hilsen to ildsjeler med hjertet i Finnskogen og alt det inneholder.
Anders Siljuberg og Arild Sørlie

Glomma er norges lengste elv, og er kjent for sitt gode fiske. Mest kjent er Glomma som fluefiskeelv nord for Elverum men elven er heller ikke å forakte sørover.

Der glomma renner gjennom kommunene Våler, Åsnes og Grue, så er elven preget av store vakre strender og graskledde bredder, gjerne kombinert med noe kratt der man kan lage seg fine fiskeplasser og nyte fisket uten å bli forstyrret av stor trafikk fra andre fiskere. Vi var en tur nede ved Glomma i Våler 10 Juni og traff på en fisker som er ivrig i dette vassdraget. Dagen før ble det landet en vakker 1,8 kilos ørret, og da vi kom til stedet lå en vakker kilos ørret i gresset. Glomma ligger veldig sentrumsnært i forhold til Våler, noen få hundre meter og man er ved bredden. Kombinerer man fisketuren med sjøene og tjernene i området så vil Glomma gi en ekstra prikk over ien. Vi kan anbefale overnatting på Heia Hotell som også ligger i nydelige omgivelser nært opplevelses områdene.

I bia-der ingen hælser
på nainn
er aille meinnesjer
fræmmenfælk.
Nemste grainne
bor hundre mil
over gangen
og aille nøkler
blir vridd om
frå innsia.

Hadde bifræmmen
i sæmmær, og vart læst ute
tre gonger
første dagen.